Mormors gamle kåpe pynter opp i ribbeveggen. Korpsforeldre sjonglerer pruting, prøving og vipps-betalinger, mens barna løper rundt for å leke og kjøpe lodd. Loppemarkedet på Abildsø samler mange generasjoner i skolegården, og denne helgen er det tid for høstens store begivenhet.
Til glede for små og store
For Abildsø skoles musikkorps er loppemarkedet den aller viktigste inntektskilden. To ganger i året legger foreldrene ned en imponerende innsats for å organisere markedet. Så snart det ene er avsluttet, starter planleggingen av det neste.
År etter år, siden starten i 1945 rekrutteres nye, spente aspiranter til både trommer og trombone. Det gode miljøet sørger for at mange av dem fortsetter til langt opp i ungdomsårene.
Og kommer du til skolen i helgen, møter du både barn, ungdommer og foreldre som selger varer som om de aldri har gjort annet. Kanskje møter du til og med foreldre som ikke lenger har noen barn i korpset. For selv om barna er blitt voksne, er de blitt så glade i tradisjonen med å bidra til loppemarkedet, at de fortsetter med det likevel.
En del av fellesskapet
Loppemarkedet betyr nemlig mye mer enn penger til instrumenter og uniformer. Det er et møtested for hele nærmiljøet, også for dem som ikke har barn i korpset, på skolen, og de som ikke har barn det hele tatt.
For mange eldre er det blitt en tradisjon å levere lopper. De tar en spasertur til skolen med posene sine, og møter andre i samme ærend. Andre trenger litt mer hjelp, og får besøk av foreldre og sterke ungdommer som kan hjelpe med tunge løft. En god prat kommer ofte i samme slengen.
Også mange familier opplever loppeleveringen som en sosial aktivitet. Her møter vi naboer, gamle kjente og venner, og kanskje får vi tatt en titt ned i den myteomspunne loppekjelleren. Noen dager etterpå er alle kasser og poser på magisk vis forvandlet til spennende skatter.
Skolen som møteplass
Men akkurat denne helgen får vi en påminnelse om hvor skjørt alt dette er. Ungdomsskolen ved Abildsø skole står nemlig i fare for å legges ned, hvis ikke politikerne tar til fornuft.
Hvis dette skjer, vil det bli vanskeligere å opprettholde et skolekorps. For ungdommene våre er forbilder, både på skolen og i korpset. De tar ansvar på øvelser og arrangementer, hjelper de yngste og viser vei. Når de fortsetter i korpset, vil de yngre starte.
Og det er ikke bare korpset som står i fare hvis ungdomstrinnet forsvinner. Mange aktiviteter i nærmiljøet vil påvirkes, og med tiden kanskje bli borte.
Verdt å ta vare på
Så når vi møtes over en kaffe og en pose med røverkjøp i helgen, kan vi ikke lenger ta det som en selvfølge. Det er noe vi må kjempe for.
Bevar Abildsø skole!
