Skolebehovsplanen var Utdanningsetaten sitt forslag til plan for Oslo-skolene med et tidsperspektiv på 20 år. I mars 2025 sendte de forslaget ut på høring. Etter at høringsfristen gikk ut, kom det inn nærmere 1300 høringsinnspill. Under finner du et utvalg av de innspillene som er aktuelle for Abildsø skole.
Hva sier skolen?
FAU
Foreldre-undersøkelse:
- Plussklassen sin fremtid blir ikke nevn i skolebehovsplanen
- Lokal trygghet og tilhørighet er viktig
- Barns tilhørighet til nærmiljøet skal vektlegges
- Bekymring rundt lang og trafikkert skolevei
- Et svekket fagmiljø på Abildsø
- Konsekvenser for det gjenværende barnetrinnet
Skole-ledelsen
Skoletilbud og fagmiljø
- Skole- og fagmiljø blir godt under anbefalte størrelser
- Ønsker om å utvide plussklasse-tilbudet Ikke redusere det.
- Økonomisk ramme blir svært vanskelig med forslaget
Elevrådet
Ungdommene vil bli på Abildsø
- Elevenes rett til å bli hørt
- 85% sier NEI til å flyttes til Manglerud
- Trives både med faglig og sosialt miljø på skolen
Lærerne
En sterk og inkluderende skole for hele nærmiljøet
- Kollegiumet har et sterkt samhold og høy kompetanse
- Verdien av kontinuitet
- Flytting av ungdommen gir en dårligere økonomi som fører til et dårligere tilbud barneskolen som står igjen.
Hva mener andre offentlige instanser?
Politiet
Ungdomskriminalitet
«Det ligger en kriminalitets-forebyggende gevinst i at Abildsø skole i dag er en 1-10 skole med kun to paralleler, ved at de yngre elevene har trygghet og forbilde i de eldste elevene»
Bydelsutvalget
Konsekvensene er ikke godt nok utredet
«Omorganiseringen som denne skolebehovsplanen foreslår, vil kunne gi negative innvirkninger på nabolag langt utover skolesektoren»
Plan- og bygningsetaten
Blir en veldig stor skole på Manglerud
«Vi mener det i utgangspunktet er en fordel om ungdomstrinnet kan beholdes på Abildsø skole»
- Usikkert om det er tatt hensyn til planer om nytt boligområde på Ryen.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse
Barnas beste
- Planen har ikke utredet behovene til elever med funksjonsnedsettelser.
- Barnas beste og retten til medvirkning er ikke ivaretatt
- Inkludering og tilpasset opplæring er ikke vektlagt nok
Hva sier aktører i nærmiljøet?
Bounce dansestudio
Fritidstilbud og arbeidsmuligheter for unge
- Avstanden gjør at ungdom ikke lenger jobbe som danse-assistenter
- Mangel på ungdomsassistenter gir redusert fritidstilbud og arbeidsmuligheter til barn og unge
- Skolebehovsplanen påvirker ikke bare skolen, men også fritidsmiljøet og arbeidsmulighetene til barn og unge i bydelen
RASK-fotballklubb
Frykter frafall fra idretten
- Frafall fra idretten
- Redusert tilhørighet og kontinuitet
- Svakere rekrutteringsgrunnlag for idretten
- Betydningen av foreldreinvolvering
Korpset
Uten ungdommen fryktes det at flere faller fra relativt tidlig
«I korpset er de store barna rollemodeller for de små, og ungdomsskole-elevene har et ferdighetsnivå som de yngre strekker seg etter»
Hva sier Manglerud skole?
Skoleledelsen ved Manglerud skole
Det finnes pr i dag ikke klasserom til dette
- De har pr. i dag ikke klasserom til dette
- Skolen er allerede presset på romkapasitet på grupperom. Dette går ut over barn med omfattende tilretteleggingsbehov.
- Auditorier må bygges om til klasserom
- Det må radonsaneres
- Det er ikke kontorplasser til utvidet lærerstab
- Plasseringen på rommene som kan bygges om er plassert langt unna hverandre og vil føre til at noen klasser må holde til langt unna jevnaldrende og læreres kontor
FAU ved Manglerud skole
Store trafikkutfordringer rundt skolen
- Frykter at hoveddelen av elevene vil bli kjørt til skolen
- Dårlig bussforbindelse
- Trafikkproblemer ved skolen ved skolestart hver morgen allerede.
- behov for økte ressurser til miljøarbeid og rådgivning
Eleverrådet ved Manglerud
Skolemiljø
«Vi er redde for at det blir flere grupperinger og at vi får gjenger (A, B-, S-gjenger) som de har på andre skoler.»
Utdanningsforbundet Manglerud og Skolenes Landsforbund Manglerud
Oversikt over skolemiljøet
«Kommer det 180 nye elever fra Abildsø kan det bli vanskeligere å ha den samme oversikten, og vi ser at det potensielt kan påvirke skolemiljøet i negativ retning dersom vi mister denne oversikten»
- Mangel på rom kan gå ut over tilpasset opplæring
- Ombygging av spesialrom vil påvirke det pedagogiske tilbudet
- Bekymring for trafikksituasjonen rundt skolen
- IC-tilbudet er med på skape et mangfoldig og spennende skolemiljø for både elever og ansatte
Hva sier skolefaglige instanser?
Barnehage-, skole- og lærlingombudet (BSL)
Barnerettighets-vurderinger
«Slik vi vurderer det, er det ikke gjennomført barnerettighetsvurderinger i forbindelse med skolebehovsplanen – til tross for at planen har store og direkte konsekvenser for et betydelig antall barn i Oslo.»
Mener at planen ikke oppfyller viktige kriterier som dokumenterte og etterprøvbare vurderinger av hva som er til barn beste. Stiller seg blant annet kritiske til ønske om å fylle opp alle klasser til 30 elever.
Skolenes landsforbund Oslo
Mindre klasser øker trivsel
«Å splitte skoler betyr å bryte ned miljøer som det har tatt tid å bygge opp. Spesielt vil dette kunne ramme sårbare barn og unge og skape unødige omstillinger og konflikter.»
«Små fagmiljøer som IC-tilbudet på Manglerud skole må skjermes. Flytting av ungdomstrinnet på Abildsø med den byomfattende Plussklassen til Manglerud, må utredes for hvilke konsekvenser det kan innebære for både Plussklassen og IC-klassen.»
- Forskning viser at mindre klasser øker trivselen og selvtilliten for de yngste elevene
- Høy oppfyllinggrad gir tilsvarende lav fleksibilitet i en storby hvor inn/utflytting skjer hyppig
- Bare 26 prosent av skolegårdene oppfyller i dag den foreslåtte anbefalingen om 30 kvadratmeter per elev, som allerede er en kraftig reduksjon fra Helsedirektoratets gjeldende norm på 50 kvadratmeter.
- Ønsker virkelig ikke store ungdomsskoler, og mener U6 burde være maksgrense
Fagforbundet, klubben ved Utdanningsetaten
Elevantallet skal være trygt og pedagogisk forsvarlig
«Fagforbundet mener det er uforsvarlig at dette forslaget tar utgangspunkt i klassestørrelse på 30 elever for nye skoler, og 28 elever på eldre skoler. Vi anerkjenner at det ikke finnes regler som angir maksimalt antall elever i en klasse, men opplæringsloven §14-2 er tydelig på at elevantallet skal være “trygt og pedagogisk forsvarleg”»
- Er kritiske til store ungdomsskoler.
- Større skole gir behov for et enda større lag rundt eleven med bred sammensetning av ulike yrkesgrupper.
- Med de økonomiske rammene Utdanningsetaten har fått for de kommende årene, vil det ikke være mulig å bygge det laget rundt elevene det er behov for. Derfor bør det ikke opprettes store ungdomsskoler.
Lektorlaget
Utkastet til skolebehovsplan er misslykket
«Overordnet fremstår det tydelig for Lektorlaget at utkastet mislykkes i å nå sitt overordnede mål, nemlig å sikre en skoletilbudsstruktur som sikrer robuste fagmiljø og gode læringsmiljø i osloskolen som helhet.»
- Sosialbyråd Julianne Ferskaug uttaler blant annet at «Prioritet nummer én er å gi alle barn og unge en trygg og god oppvekst, fri fra kriminalitet.»
- Lærernormen stipulerer at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.
«skolebehovsplan benytter det vi oppfatter som en ganske spesiell måte å regne ut oppfyllingsgrad på grunnskolen. Å bruke 30 elever som en oppfyllingsgrad på 100% for hele grunnskolen er kunstig. Det forekommer riktignok i mange klasser på ungdomsskolen at man har 29-30 elever per klasse, men på barneskolen er dette hverken normalt eller ønskelig.»
- Skolebehovsplanen legger opp til flere elever per lærer
- Osloskolen sliter med å få tak i nok kvalifiserte lærere. Skolebehovsplanen gjør det mindre attraktivt.
Hva sier andre relevante aktører?
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Oslo (FFO)
Overkapasitet er en mulighet. Ikke et problem
«Det som i skolebehovsplanen omtales som «overkapasitet» bør ikke forstås som et overskudd som skal kuttes, men som et mulighetsrom for å utvikle mer inkluderende og tilrettelagte skoler som gjør at flere kan bli ivaretatt på nærskolen og fullføre skoleløpet»
Dersom bare 15% flere av personer med funksjonsnedsettelser fikk mulighet til å delta i arbeidslivet, ville vi ha en samfunnsøkonomisk gevinst 26,7 milliarder kroner over en tiårsperiode, mens en økning på 50 prosent ville gi et overskudd på 85,5 milliarder kroner3.
- FFO Oslo savner en tverrsektoriell økonomisk vurdering.
- Man ser ikke på konsekvensene det kan ha å flytte på fagmiljøer, splitte eksisterende fagmiljøer og legge ned fagmiljøer
- Stiller spørsmål om det er riktig å alltid prioritere større fagmiljøer
- Elevmangfold gjør at fleksible areal er viktig, disse ryker fort med høy oppfylling
Norsk Handikapforbund
Elever med funksjonsnedsettelser trenger stabilitet
«Det er viktig at elever med funksjonsnedsettelser får et stabilt og forutsigbart læringsmiljø.»
- Skolebehovsplanen bryter opp viktige støttenettverk og redusere mulighetene for inkludering.
- Flytting av disse elevene kan forstyrre deres utvikling og læreprosesser
- Skolebehovsplanen burde inneholde konkrete mål om hvordan Osloskolen skal bli universelt utformet og legge CRPD og forpliktelsene kommunen har gjennom ratifiseringen til grunn
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Oslo (SAFO)
Inkluderende skoler
«Vi mener planen har mer fokus på å få flest mulig elever inn på færrest mulig skoler, enn å skape en skole som også fysisk er en inkluderende skole.»
- Fleksible arealer vil bidra til å skape mer inkluderende skoler, hvor flere elever kan få nødvendig støtte uten å måtte flytte til spesialskole
- Elever med funksjonsnedsettelser ikke har vært tilstrekkelig representert i prosessen
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)
Avslagsprosenten for de som søker spesialskoleplass vil øke betraktelig
«For oss tilsier det at avslagsprosenten vil øke betydelig hvis ikke planen for flere spesialskoler og -grupper økes betraktelig. Det betyr at pårørende, som mener at nærskolen ikke kan gi deres barn et tilfredsstillende skoletilbud, og derfor søker et tilrettelagt skoletilbud i en spesialskoler og -grupper, ikke vil få det tilbudet.»
- Nevnte Abildsø som en skole hvor plussklassen fungerer godt på innspillsmøte for kultur og utdanningsutvalget.
- Økt behov for spesialskoler (byomfattende tilbud) og spesialgrupper og -avdelinger blir ikke tatt hensyn til i planen
Mannsutvalget
Tverrpolitisk enighet om mer praktisk skole, men mangler lokaler
«Gjennom arbeidet i Mannsutvalget ble det tydelig for oss at en av hovedutfordringene med å få til mer praktisk og aktiv læring i skolen, er at skolene ikke har plass. Nesten alt arealet brukes til klasserom. Det er ikke plass nok til å ha sløyd-, kunst og håndverk-, eller musikkrom, eller tilrettelagt og aktiv undervisning i mindre grupper i andre fag, verken inne eller ute.»
« Det er gode grunner til å frykte at nedbyggingen av trygge nærmiljøer og fellesarenaer i utsatte byområder, som de foreslåtte skolenedleggelsene innebærer, vil gå særlig hardt ut over guttene, som i større grad enn jentene er sårbare for gjengdannelser, frafall, utenforskap og kriminalitet.»