Var det noen som sa trygghet?

Leserinnlegg av Erik Martiniussen
Klassekampen

Alle partiene på Stortinget vil ha det. Alle mennesker trenger det og søker det.

Vi må ha trygget for å kunne lære, for å kunne vokse- og uttrykke oss som mennesker. Trygghet får vi gjennom tilhørighet, enten det er på jobb, i familien, eller i skolen, og nærmiljøet vårt. Utrygghet er noe vi opplever når slike miljøer brytes opp.

Jeg har vært så heldig å bosette meg i en bydel i Oslo der jeg og barna opplever stor trygghet. Bydelen kalles Abildsø. Da jeg flyttet hit, kjente vi nesten ingen. Nå har vi gode naboer og venner rundt på alle kanter. Det er ikke gitt i en stor by som Oslo. En veldig viktig grunn til at jeg og barna føler stor tilhørighet og trygghet her på Abildsø, er Abildsø skole. Abildsø skole er en trygg og god skole, med et godt læringsmiljø, der små barn lærer av de eldre. Skolen har korps, kor, ungdomsklubb og bibliotek, og godt miljø blant de ansatte. Skolen scorer over gjennomsnittet i Oslo på nasjonale prøver.

Mine venner kaller Abildsø skole for hjertet i bydelen vår. Det er en treffende beskrivelse, syns jeg. Skolen er stedet vi møtes til høytid og fest. Her er juletrefestene, her feirer i 17. mai, og selvfølgelig skoleavslutninger før sommeren. En kyniker vil kanskje kalle dette følelsesladet? Er det fundert i fakta? Vel, foreldreutvalget har forsøkt å måle det så godt de kan. Både foreldre og barn her på Abildsø rapporterer at det er høy trivsel og trygghet på Abildsø skole, barna opplever at de ble sett og hørt. Til og med politiet mener skolen er bra for miljøet her: «Det ligger en kriminalitetsforebyggende gevinst i at Abildsø skole i dag er en 1-10 skole med kun to paralleller, ved at de yngre elevene har trygghet og forbilde i de eldste elevene,» skriver politiet i en høring om skolen.

Likevel har Utdanningsetaten foreslått å legge ned ungdomsskolen og flytte barna våre til Manglerud. Det vil bryte opp nærmiljøet vårt, og de trygge forbindelsene mellom barn, unge, og voksene, det vil ødelegge skolekorpset, og svekke den gjenværende barneskolen. Biblioteket kan ryke, det samme kan barne- og ungdomsklubben. Ressurssterke lærere forsvinner. I en slik situasjon, er det ikke gitt at barneskolen overlever heller.

Det er kanskje penger å spare på å drifte en skole med 8-9 parallellklasser, heller enn to skoler med færre. Men når alle partiene på Stortinget snakker om at de vil skape et trygger samfunn, så er det feil medisin. Man skaper ikke trygghet ved å bryte opp trygge og gode oppvekstmiljø. Pengene man sparer, fyker fort ut et annet vindu, om det oppstår mer utrygghet, flere skoletapere, mer transportbehov, og kanskje også mer kriminalitet.

Forslaget om å legge ned ungdomsskolen, er et trinnvis forsøk på å legge ned hele skolen. Det vil være krevende å drive barneskolen uten ungdomsskolen. Vi ønsker at Abildsø, og områdene rundt, fortsatt skal være et trygt og godt område å vokse opp i. Vi ber partiene ta det opp i valgkampen! Hvordan våre lokalsamfunn virker, er i høyeste grad nasjonal politikk. Jeg ber byrådet lytte og bevarer Abildsø skole med 1. til 10. klasse.